Gå ned i vekt - og bli der!

LIVSSTILSPROGRAMMET

Livsstilsprogrammet er et 10 ukers veiledet selvhjelpsprogram, basert på kognitiv terapi og oppmerksomhetstrening. Programmet er spesialutviklet for livsstilsendring og som tar utgangspunkt i det felles tankesett, erfaringer og vaner som overvektige ofte deler.

Veiledet selvhjelp defineres som metoder, ferdigheter og strategier som er forskningsmessig dokumentert og som administreres av personen selv for egne problemer. 
 
En studie gjennomført av Målrettet Livsstil og NTNU viser følgende generelle trekk:

I studien inngikk 60 kvinner, hvorav 20 kvinner utgjorde kontrollgrup¬pen. 40 kvinner i alderen 20 – 60 år, med overvekt, fedme og fedme 2 utgjorde to kursgrupper. To år etter å ha gjennomført Livsstilsprogrammet, har deltakerne i kursgruppene, i gjennomsnitt en vektreduksjon 8.8% eller 10 kg. Deltakerne laget egen kostholdsplan, basert på deres kunnskap og erfaringer om hva som er et sunt og normalt kosthold. Dette er helt i tråd med forskning som viser at programmer som legger opp til en viss grad av individuell frihet, samt et bevisst forhold til egne valg, har bedre effekt over tid enn restriktive dietter. Det viser at man ikke behøver å følge en spesiell diett for å gå ned vekt, så lenge man tar utgang¬spunkt i den enkeltes ressurser og erfaringer.
Studien viste en betydelig endring i økt trening og aktivitetsmengde. Ved oppstart trente deltakerne i snitt 1.2 timer pr uke og etter 2 år hadde dette økt til 4.5 timer pr uke. Angsten for vektøkning og tilbakefall til gamle vaner var avtagende blant deltakerne. Studien viste også signifikant endring når det gjelder bedre selvtillitt, opplev¬else av lykke og selvopplevd helse. Ved oppstart betegnet deltakerne sin helse som gjennomsnittlig i forhold til folk flest, med liten tro på at deres helsetilstand ville bedres. Etter 2 år mener deltakerne at de har bedre helse enn noen gang. Deltakernes viktigste motivasjonsfaktor for å delta i studien var å leve sunnere og gå ned i vekt.

Overvekt og fedme er et økende helseproblem (WHO, 2000). En studie frå 2008 viste at mer enn 23% av den voksne norske befolkningen hadde en kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30 (Holmen et al., 2009). Konsekvensene av helseskadelig mye kroppsfett, særlig bukfett, kan være fedmerelaterte sykdommer (Kral, 2006), redusert helserelatert livskvalitet(Fontaine and Barofsky, 2001) og redusert livslengde (Whitlock et al., 2009). Fedme er også assosiert med store direkte og indirekte kostnader for samfunnet (Rigby et al., 2009).

Inntil 70% av variasjonen i kroppsmasseindeks (som er et surrogatmål for kroppsfett) mellom ulike individ ser ut til å være relatert til genetikk (Loos and Bouchard, 2003). Årsaken til den sterke økningen i fedme de siste 20 årene kan derimot ikke tilskrives genetikk, og er derfor sannsynligvis relatert til miljøendringer som; mindre behov for fysisk aktivitet i dagliglivet og lettere tilgang på mat som er rik på energi (Speakman and Levitsky, 2009). Genetisk predisponerte individ vil ha lettere for å akkumulere for mye kroppsfett i et slikt miljø (Loos and Bouchard, 2003).

Livstilbehandling (fysisk aktivitet og redusert energiinntak) av overvekt og fedme kan ofte vise til gode korttidsresultat, og vesentlige helseeffekter kan oppnås med 5-10% vektreduksjon (Shaw et al., 2006). Kognitiv terapi i kombinasjon med fysisk aktivitet og redusert energiinntak har vist seg å gi enda bedre effekt (Shaw et al., 2005). Årsaken til dette er at kognitiv terapi kan hjelpe individet til bedre forståelse for, og mestring av, de faktorene som påvirker atferd. Slik sett kan kognitiv terapi sees på som en form for ”empowerment”, der individet i større grad blir i stand til å ivareta ansvar egen helse.

Forskning helt tilbake til 1959 konkluderer med at nærmere 90% av slankere går tilbake til opprinnelig vekt eller veier mer etter å ha fulgt en diett. Dette til tross for at de var motiverte til å leve sunnere. Det samme ser man når det gjelder trening, spesielt for de som ikke har erfaring med å være i god fysisk form. Hjelper det ikke å telle kalorier og være bevisst på hva man spiser? Forskning viser at det å overvåke egne resultater ikke er nok for å oppnå varig endring. Viljestyrke handler ikke om å si nei til fristelser, men om å etablere nye vaner. Ved å følge en diett eller treningsprogram lærer du deg ikke hvordan du skal møte de naturlige oppturer og nedturer som er forbundet med en livsstilsendring. En livsstilsendring er nokså enkelt til å begynne med, helt til man møter den første utfordringen som gjør endringen vanskelig. Dette skjer med alle. Forskning viser at når man har lært å forvente at disse tøffe periodene kommer og øvd på alternativ atferd har dobbel så stor sjanse for å lykkes. Det samme gjelder når man lager eget kosthold og treningsprogram.

Artikkel publisert i des 2010 – Bladet for kognitiv terapi.

Livsstilsendring og vektreduksjon med kognitiv terapi og oppmerksomhetstrening.
 Av Viggo Johansen og Rune Andreassen

SAMMENDRAG
Bakgrunn: Artikkelen beskriver og evaluerer effekten av Livsstilsprogrammet (tidligere kalt Beckprogrammet), et nytt ti ukers program som tar i bruk teknikker fra kognitiv atferdsterapi og oppmerksomhetstrening (mindfulness) for å oppnå livsstilsendring og vektreduksjon.
Materiale og metode: 60 personer; en gruppe på 20 personer i Oslo, en gruppe på 20 personer i Tønsberg, og 20 personer i kontrollgruppe ble inkludert i studien.
Av 140 søknader ble 40 valgt ut ved følgende utvelgelseskriterier: geografisk beliggenhet (deltakerne måtte bo i eller nær Oslo eller Tønsberg); alder (20% under 30 år; 60% mellom 30 og 50; 20% over 50); ønsket vektreduksjon (20% 0-5 kg; 60% 5-20 kg; 20% over 20 kg); utdanning (20% ingen høyere utdanning; 60% 1-3 år høyskoleutdanning; 20% 3-5 år høyskoleutdanning). Behandlingsgruppen møttes en gang ukentlig i seks uker, til sammen 7 ganger (14 timer). Alle deltakerne, både i behandlingsgruppene og kontrollgruppen, svarte på et spørreskjema før kursets oppstart, midtveis, ved kursets slutt og seks måneder etter avsluttet kurs.
Resultater: Det er en signifikant forskjell i vektendring mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen ved kursets slutt. Denne forskjellen er mer uttalt etter 6 måneder, da behandlingsgruppen i snitt har gått ned litt over 5 kg. Forskjellen i vekt hos kontrollgruppen er tilnærmet lik null. I tillegg viser undersøkelsen en signifikant endring i følelsen av lykke, selvfornøydhet, positiv innstilling til seg selv og generell selvmestring, samt at negative tanker er avtagende. Undersøkelsen viser en signifikant endring når det gjelder selvopplevd helse. Behandlingsgruppen løfter seg på helse fra 2.13 til 3.00 (avsluttet kurs) til 3.15 (6 måneder). Etter 6 måneder mener deltakerne at de har bedre helse enn noen gang.
Fortolkning: Livsstilsprogrammet viser en signifikant effekt på vektreduksjon, helse, høyere aktivitetsnivå, bedre selvtillit, økt grad av oppmerksomhet (mindfulness), mestringsfølelse og lykke. Dette forsterkes og er klart signifikant 6 måneder etter behandling, noe som viser at effekten holder seg over tid.
 
Innledning
Overvekt og fedme er blitt et så stort problem at det omtales som et av de viktigste helseproblemene i verden av Verdens helseorganisasjon (WHO). Økningen i livsstilssykdommer verden over dannet grunnlaget for at WHO i 2004 vedtok en global strategi angående kosthold, fysisk aktivitet og helse. Bekymringene blir ikke mindre av den klare forbindelsen mellom kraftig overvekt og fedme og kroniske lidelser som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes (særlig type 2), ulike former for kreft og særlig tykktarmskreft hos menn samt belastningsskader som slitasjegikt i knær og hofter. I tillegg står lidelser forbundet med overvekt og fedme for 2-6 prosent av helseutgiftene i i-land.
Ifølge Folkehelseinstituttet viser en rapport at per 2005 var 937 millioner voksne mennesker overvektige og rundt 400 millioner led av fedme. Trenden er den samme over hele verden, både i i-land og u-land. Spesielt bekymringsverdig er økningen i antall overvektige barn. Det antas at 17,6 millioner barn under fem år lider av overvekt.
I Norge viser tallene for 40- til 45-åringer at forekomsten av fedme har vært sterk økende fra 1984 og frem til i dag. Tall fra 2000-2003 viser en forekomst av fedme på 19 prosent for menn og 16 prosent for kvinner. For samme aldersgruppe i 1984 viser statistikken en forekomst på 8 prosent for menn og 9 prosent for kvinner. Ifølge Folkehelserapport 2010 har det de siste årene vært få undersøkelser i denne aldersgruppen, så det er vanskelig å si med nøyaktighet hvordan utviklingen har vært i denne perioden.
Det har vært en jevn vektøkning de siste 30 årene blant barn og unge mellom 4 – 15 år. Blant norske 8-12-åringer er forekomsten av fedme på 15-20 prosent, og blant 15-16-åringer ligger det på 13-14 prosent. For øvrig ser det ut til at vektøkningen blant norske barn ligger på samme nivå som de andre landene i Norden og Vest-Europa, bortsett fra Storbritannia som skiller seg ut i en ennå mer negativ retning. Det er også en tendens til at de tyngste barna blir tyngre.
Kjønnsmessig er det en ubalanse i forhold til alder. Blant niåringer ser vi at det er flest jenter som sliter med overvekt, mens det blant 15-åringer er flere gutter enn jenter som sliter med overvektsproblematikk.
Imidlertid viser tall fra senere undersøkelser at økningen av overvekt og fedme blant norske barn kan være på vei til å stabilisere seg. Den samme tendensen viser seg internasjonalt, der forekomsten av overvekt og fedme blant barn og unge ser ut til å holde seg på omtrent på nåværende nivå.
Med disse tallene i bakhodet virker det klart at verdens befolkning som helhet har et sterkt behov for perspektiver og metoder som kan imøtegå denne fedmeepidemien på en effektiv og vedvarende måte. Forskningen så langt er imidlertid langt fra oppmuntrende. De fleste studier viser at majoriteten av de som går ned i vekt er tilbake ved utgangspunktet eller verre i løpet av ett år.
Det er en vanlig antakelse at så å si ingen lykkes med å opprettholde resultatene i etterkant av en slankekur. Det første kjente studiet som støtter opp under denne antakelsen er Stunkard og McLaren-Humes undersøkelse fra 1959, som fortsatt blir brukt som evidens for at opptil 95 prosent av de som går ned i vekt som følge av en slankekur vil veie like mye eller mer to år etter. En kjent undersøkelse av nyere dato (Kassirer & Angell, 1998) deler den samme nedstemmende konklusjonen. I en annen studie (Dansinger et al., 2005) ble fire kjente dietter; Atkins, Ornish, Weight Watchers og Zone prøvd ut og sammenlignet for effekt over ett år. Undersøkelsen viste at majoriteten av deltakerne ikke klarte å holde seg til dietten over dette tidsrommet, men at hver av diettene førte til moderat vektreduksjon og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Det ble ikke undersøkt om deltakerne klarte å holde vektreduksjonen over tid.
Mer lovende er studiet til Wing og Phelan (2005) som viser at opptil 20 prosent av de som går ned i vekt klarer å opprettholde en langtidseffekt, her definert som en vektreduksjon på minimum 10 prosent av opprinnelig kroppsvekt opprettholdt over minst ett år. De hevder også at vektreduksjonen er lettere å opprettholde over tid, når man først kommer seg gjennom de første to årene. Det kan derfor se ut til at det tross alt har vært en progresjon i langtidseffekt fra 1959 og frem til i dag, men vi står likevel igjen med tall som viser at ca 80 prosent av de som slanker seg faller tilbake i løpet av kort tid.
I lys av dette er funnene gjort i forbindelse med bruk av kognitiv terapi for å gå ned i vekt svært interessante. To studier viser at kognitiv terapi ikke bare er effektivt for å hjelpe til med å gå ned i vekt, men også for å opprettholde effekten over tid (Fossati et al., 2004; Stahre & Hällström, 2005). Særlig Stahre & Hällströms undersøkelse er lovende. Av de 92 prosentene som fullførte programmet (30 timer kognitiv terapi) fortsatte majoriteten (67 prosent) å gå ned i vekt 18 måneder etter avsluttet kurs. Kun 6 prosent av de som fikk behandling veide mer etter 18 måneder enn ved oppstart sammenlignet med 71 prosent i kontrollgruppen.
Dette får støtte i en Cochrane-studie fra 2005 (Shaw et al.) som viser at de som lider av fedme og overvekt har nytte av psykologiske intervensjoner for å oppnå vektreduksjon. Det er spesielt atferdsmessig intervensjon og kognitiv atferdsterapi som peker seg ut som virkningsfulle, og særlig i kombinasjon med kostholds- og treningsplan.
 
Materiale og metode
Kurset bygger på boken The Beck Diet Solution, skrevet av Judith Beck og utgitt i USA i 2007. Boken er et selvhjelpsprogram for å gå ned i vekt, med daglige oppgaver i seks uker, og baserer seg på metoder fra kognitiv atferdsterapi. Den er utgitt på norsk i 2009 som Beckprogrammet.no, nå kalt Livsstilsprogrammet.
Livsstilsprogrammet inneholder blant annet følgende elementer:
1.
Glede,fordelskort og svarkort. Å skrive ned alle gledene og fordelene ved å gå ned i vekt er den første oppgaven i Livsstilsprogrammet. Svarkort følger samme malen. Kort passe store til å være med i vesker og lommer, med på forhånd skrevne kloke svar til dagligdagse utfordringer. For eksempel en påminner om hvordan en god og sunn lunsj ser ut, eller hva man kan si til kolleger som frister med noe godt og usunt.
2.
Spise sittende, sakte og oppmerksomt. Det legges stor vekt på å spisesakte og med oppmerksomhet. Dette innebærer å unngå andre aktiviteter mens man spiser, som å lese eller se TV, og å oppleve maten gjennom alle sansene mens man spiser den. Disse ferdighetene setter et skarpt skille mellom stress og spising.

3.
Gi ros til seg selv. Dette er en svært viktig ferdighet ettersom selvkritiske  tankemønstre er en så stor del av problembildet rundt mat og spising.
4.
Treningsplan. Alle undersøkelser viser at skal man lykkes med å gå ned i vekt må man trene regelmessig. Det er også særdeles viktig at treningen er individuelt tilpasset, variert og lystbetont.
5.
Realistiske mål. Det er viktig å sette seg mål i en endringsprosess, og enda viktigere å sette seg gode mål. I Livsstilsprogrammet skilles det mellom prosess-mål og resultat-mål.
6.
Skille mellom og tolerere sug, lyst og sult.
7.
Planlegging. Å planlegge måltidene dagen i forveien er en viktig ferdighet som blant annet innebærer å tenke gjennom hvordan en skal skaffe til veie og tilberede maten, når man skal spise og hva man skal spise. Det hindrer spontan spising og småspising og gjør det mye letter å tolerere lyst og sug.
8.
Kostholdsplan. Den som ønsker å gå ned i vekt og å holde vekten nede trenger informasjon for å kunne velge et næringsrikt kosthold som i tillegg er så fleksibelt at det gir rom for små og kanskje planlagte utskeielser.

I forhold til kosthold og ernæring viser en interessant undersøkelse (Sbrocco et al. 1999) at programmer som legger vekt på individuell frihet med hensyn til inntak av mat, samt et kritisk forhold til egne valg, oppnår høyere vektreduksjon 12 måneder etter behandling enn programmer som legger vekt på å følge restriktive dietter. Livsstilsprogrammet kan i prinsippet tilpasses enhver diett eller kostholdsplan, men det legges vekt på at den enkelte selv, på et kvalifisert og kunnskapsbasert grunnlag, må finne ut av hva han eller hun kan leve godt med i det lange løp.
9.
Identifisering og omstrukturering av automatiske negative tanker. Felles for de som gjentatte ganger har prøvd å gå ned i vekt, men som ikke har lyktes i lengden, er en tankegang som saboterer deres innsats. De har for eksempel ofte tanker som:

 - Jeg vet jeg ikke burde spise dette, men jeg gir blaffen.
 - Det er i orden hvis jeg spiser litt ekstra kun denne ene gangen.
 - Jeg har hatt slik en tøff dag. Jeg fortjener å spise dette.
 - Jeg klarer ikke motstå denne maten.
 - Jeg er opprørt. Jeg må spise.
 - Jeg spiste noe jeg ikke burde. Jeg kan like godt legge dietten til side resten av dagen.
 - Det er tøft. Jeg vil ikke slanke meg mer.
 - Jeg kommer aldri til å gå ned i vekt.



Med ferdigheter fra den kognitive tradisjonen lærer man å imøtegå sine saboterende tanker på en effektiv måte. Når stemmen i hodet sier: ”Å, bare spis det, det gjør ingenting,” lærer man å imøtegå det med noe som dette: ”Jo, det gjør noe. Jeg vil være slank. Hver gang jeg spiser noe jeg ikke burde, er det mer sannsynlig at jeg gir etter i fremtiden. Det gjør noe hver eneste gang. Jeg prøver bare å lure meg selv. Hvis jeg spiser dette får jeg noen sekunders nytelse, men så vil jeg føle meg miserabel. Jeg kan motstå dette. Jeg vil mye heller gå ned i vekt enn å ha noen sekunders nytelse.”
10.
Problemløsing. Livsstilsprogrammet beskriver hvordan man unngår bekymring, skiller mellom det vi kan gjøre noe med og det vi ikke kan gjøre noe med, og så handle konkret i forhold til de tingene som faktisk lar seg løse. De utfordringene vi ikke kan gjøre noe med, som at sult og sug er en del av det å være menneske, må vi lære oss å akseptere.
11.
Redusere negativt stress. Forskjellige avspenningsteknikker og pusteteknikker er svært virkningsfulle for å senke skuldrene og roe ned tempoet i kropp og sinn. Særlig ferdighetene fra oppmerksomhetstreningen er viktige for å redusere stresset og å bygge en sunn og vital motstandskraft basert på glede, takknemlighet og fornøydhet.
 
Oppmerksomhetstrening (Mindfulness)
Oppmerksomhetstrening kom først på banen innenfor vestlig psykoterapi mot slutten av 1970-årene og har siden den gang blitt brukt i flere psykologiske programmer både i USA og Europa. I de senere år har forskjellige teoretikere integrert oppmerksomhetstrening med kognitiv (atferds)terapi, noe som blant annet har resultert i Acceptance and Commitment Therapy (ACT), Dialektisk Atferdsterapi (DAT), Mindfulness-Based Cognitive Thearpy (MBCT) og Mindfulness-integrated Cognitive Behaviour Therapy (MiCBT).
Innenfor rammen av konvensjonell kognitiv terapi er formålet å endre livshemmende følelser og uhensiktsmessig atferd ved å omstrukturere negative automatiske tanker og underliggende overbevisninger. Dette fungerer utmerket innenfor mange forskjellige problemområder, noe som også er påvist i mange vitenskapelige studier.
Imidlertid er det også evidens for at det i noen tilfeller (eks. PTSD, GAD, smertebehandling) kan lede til mer problemer å aktivt forsøke å modifisere indre erfaring (dvs. tanker, følelser og kroppsfornemmelser). Sett fra perspektivet av intervensjoner som baserer seg på oppmerksomhetstrening er det derfor viktig, samtidig med å lære omstrukturering av negative tanker, også å lære seg å ta kontroll over de prosessene som ligger til grunn for det problematiske tankeinnholdet.
 
Metakognitiv bevissthet og oppmerksomhet på kropp
For å oppnå dette vektlegges det i oppmerksomhetstrening å være bevisst til stede her og nå, med en åpen (ikke-dømmende) og aksepterende holdning. På dette grunnlaget blir oppmerksomhetstrening ofte beskrevet som en metakognitiv eksponerings- og responsforhindringsteknikk hvor man med enkle konsentrasjonsøvelser, med et stabilt og lett fokus enten på pust eller kroppsfornemmelser, lærer seg til å observere indre og ytre hendelser, snarere enn å reagere på dem – selv om dette ikke er en uttømmende definisjon av oppmerksomhetstrening.
For å erfare en kognitiv hendelse på en oppmerksom måte, er det nødvendig å praktisk skille mellom det som erfares og det som erfarer, dvs. mellom subjekt og objekt. Den praktiserende lærer å ta subjektets posisjon som kun et stille vitne til sin egen erfaring. Dette subjektet er naturligvis ikke tingliggjort, men kun kvalifisert som åpen oppmerksomhet. Som en konsekvens av dette, særlig gjennom repetisjon igjen og igjen hvert eneste øyeblikk av treningen, faller det seg etter hvert naturlig at det selvopplevde subjektet opplever seg selv som noe annet enn tankenes innhold. Det oppstår en naturlig frihet fra tankenes kontinuerlige meningsytringer. Dette fører blant annet med seg en direkte erfaring av at tanker kun er tanker, snarere enn objektive sannheter som sier noe virkelig om selvet, andre eller verden.
I tillegg til økt metakognitiv bevissthet er et stabilt og observerende fokus på kroppslige fornemmelser et viktig aspekt ved oppmerksomhetstrening. Dette fører med seg en naturlig økt kroppsbevissthet og en økt sensitivitet i forhold til mer subtile fornemmelser. Et viktig element ved dette aspektet av oppmerksomhetstrening er opplevelsen av at kroppslige fornemmelser er i konstant bevegelse og at til og med ubehaglige fornemmelser og smerter mister sin overveldende innflytelse og innimellom blir helt borte.
En regelmessig praksis av disse to aspektene ved oppmerksomhetstrening, dvs. 1) metakognitiv bevissthet, og 2) oppmerksomhet på kroppslige fornemmelser, forsterker en rekke prosesser som leder mot psykologisk fleksibilitet, blant annet å:
• slutte å kontrollere indre erfaringer.
• oppdage at observering av egne erfaringer er et alternativ til å ta kontroll.
• erfare at tanker er hva de er; kun tanker, og ikke virkelighet.
• komme til opplevelsen av tanker som en kontinuerlig og upersonlig strøm av meningsinnhold, og bort fra å ta tankene bokstavelig.
• oppdage at livet skjer her og nå, og ikke i en tenkt fortid eller fremtid.
• komme i kontakt med selvet som åpen oppmerksomhet; et stille og hvilende senter fra hvor livets kontinuerlige skiftninger kan observeres og aksepteres.
 
Undersøkelsen
Undersøkelsen ble lansert i samarbeid med bladet ”Bedre Helse,” Norges største helseblad med ca 170 000 lesere per måned. Gjennom en artikkel i bladet ble leserne invitert til å delta på et pilotprosjekt for å oppnå livsstilsendring og vektreduksjon ved å sende en henvendelse til Livsstilsprogrammet per e-post. På dette grunnlaget kom det 140 søknader.
Ettersom behandlingsgruppene skulle avholdes i Oslo og Tønsberg var bosted i nærheten av et av disse stedene et viktig utvalgskriterie. I tillegg ønsket vi en så balansert gruppe som mulig med hensyn til alder (20% under 30 år; 60% mellom 30 og 50; 20% over 50); ønsket vektreduksjon (20% 0-5 kg; 60% 5-20 kg; 20% over 20 kg); og utdanning (20% ingen høyere utdanning; 60% 1-3 år høyskoleutdanning; 20% 3-5 år høyskoleutdanning). På dette grunnlaget endte vi opp med 40 personer, 20 personer knyttet til gruppen i Oslo og 20 personer i Tønsberg.
Deltakerne i kontrollgruppen ble vervet på samme grunnlag, bortsett fra geografisk belligenhet i nærheten av Oslo eller Tønsberg som da ikke lenger var aktuelt. Alle deltakerne, både i behandlingsgruppene og kontrollgruppen, svarte på et spørreskjema før kursets oppstart, midtveis, ved kursets slutt og seks måneder etter avsluttet kurs. I tillegg til vekt spurte vi etter endringer i selvopplevd glede, mestring, helse, takknemlighet, fornøydhet og oppmerksomhet.
Behandlingsgruppene ble gjennomført med kurskvelder en gang i uken i 7 uker (7 ganger). Hver kurskveld var på 2 timer. Strukturen på møtene var som følger:
• Dagsorden
• Hvordan har det gått siden sist? Dette gjorde vi ved å intervjue kort hver enkelt deltaker om deres erfaringer, oppdagelser, mestring og motgang i uken som gikk.
• Forberedelse til uken som kommer. Kurslederne gikk gjennom noen utvalgte punkter med hensyn til neste ukes program.
• Oppmerksomhetstrening.
Dette siste punktet, oppmerksomhetstrening, valgte vi som et tillegg til de opprinnelige oppgavene i The Beck Diet Solution. Det er noen ferdigheter i The Beck Diet Solution som vektlegger økt oppmerksomhet, særlig å spise sakte og å spise med oppmerksomhet. Vi gikk utover dette og brukte de siste 20 minuttene av hver kurskveld til oppmerksomhet på pust og oppmerksomhet på kroppsfornemmelser.
 
Resultater
Undersøkelsen viser en signifikant forskjell i vektendring mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen ved siste måling etter 6 måneder. Fra start via midtveis til post behandling er det liten vektendring hos kontrollgruppen, i gjennomsnitt har de gått ned 380 gram pr deltaker.
Behandlingsgruppen har i snitt gått ned 2,35 kg ved behandlingens slutt etter 7 uker. Denne forskjellen fortsetter å øke frem til 6 måneder hvor vektnedgangen i gjennomsnitt er litt over 5 kg. Dette er i tråd med tankegangen i Livsstilsprogrammet som vektlegger en rolig og stabil vektnedgang.
Undersøkelsen viser en signifikant endring når det gjelder selvopplevd helse. Dette er svært interessante tall ettersom behandlingsgruppen i forkant av behandlingen har liten tro på at helsetilstanden deres kan bli noe særlig bedre i fremtiden. Etter endt kurs løfter de seg på helse fra 2.13 til 3.00 (7 uker) og videre til 3.15 (6 måneder). Det vil si at de etter 6 måneder mener at de har bedre helse enn noen gang.
Undersøkelsen viser en signifikant endring (p<0.001) i følelsen av lykke fra pre til oppfølging 6 måneder. Angående økt oppmerksomhet (mindfulness) viser undersøkelsen signifikant endring. Særlig på spørsmålet som dreier seg om å spise med oppmerksomhet er det stor positiv forandring.
På de spørsmålene som dreier seg rundt selvtillit ser vi klare endringer på selvfornøydhet fra pre til oppfølging ved 6 måneder. Denne endringen er signifikant (p<0.001). Likeledes er det en signifikant endring når det gjelder positiv innstilling til seg selv (p<0.009). Tabellen viser også at negative tanker er avtagende fra pre til post. På dette grunnlaget ser det ut til at Livsstilsprogrammet fører til bedre selvtillit.
Med hensyn til generell selvmestring, i form av at det er lettere å nå målene sine, er det en signifikant positiv endring etter 6 måneder. Andre elementer innen selvmestring, som å løse problemer, takle uventede situasjoner, og forholde seg rolig i vanskelige situasjoner, er endret i positiv retning, men ikke signifikant.
Det er ingen signifikant forskjell mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen når det gjelder trening. Imidlertid ved avslutning av kurset bruker behandlingsgruppen ca 2 timer på trening i uken, og etter 6 måneder ligger de på litt i underkant av tre timer.
I forhold til livsstilsendring har behandlingsgruppen tidligere (før kurset) forsøkt å endre matvaner gjennomsnittelig 7 ganger. Ca halvparten har ikke forsøkt å begynne å trene igjen, mens resten har forsøkt 1-2 ganger. Det samme gjelder røyking med 1-2 forsøk på røykekutt i snitt for de som røyker. Vi ser en økt tendens til å gjenoppta trening og til å slutte å røyke ved 6 måneders oppfølging.
 
Konklusjon
Sammenlignet med en kontrollgruppe viser Livsstilsprogrammet en signifikant positiv effekt på vektreduksjon, helse, aktivitetsnivå, selvtillit, mestringsfølelse og opplevelse av lykke. Denne trenden forsterkes og er klart signifikant ved 6 måneder etter behandling, noe som viser at effekten holder seg over tid.
 
Litteratur
Baer, R. A. (2003). Mindfulness Training as a Clinical Intervention: A Conceptual and Empirical Review. Clinical Psychology: Science and Practice, 10, 125-143.
Beck, J. S. (2007) The Beck Diet Solution. Birmingham: Oxmoor House.
#Cognitive therapy and weight control.” The National Psychologist, January 2007.
Cayoun, B. A. (2003) Advances in mindfulness training integration: Towards a non-dualistic Cognitive Behaviour Therapy. Newsletter of the Australian Psychological Society, Tasmanian Branch, Vol 2,  6-10.
Dansinger, M.; Augustin, J.; Griffith, J.; Selker, H. & Schaefer, E. (2005). Comparison of the Atkins, Ornish, Weight Watchers, and Zone Diets for Weight Loss and Heart Disease Risk Reduction. Journal of the American Medical Association. Vol. 293, No. 1, 43-53.
Dansinger, M.; Tatsioni, A.; Wong, J. B.; Chung, M. & Balk, E. M. (2007) Meta-analysis: The Effect of Dietary Counseling for Weight Loss. Annals of Internal Medicine, Vol. 147, No. 1, 41-50.
Folkehelserapport 2010, http://www.fhi.no/dokumenter/0161795966.pdf
Fossati, M.; Amanti, F.; Painot, D.; Reiner, M.; Haenni, C. & Golay, A. (2004)Cognitive-Behavioral Therapy with Simultaneous Nutritional and Physical Activity Education in Obese Patients with Binge Eating Disorder. Division of Therapeutic Education for Chronic Diseases, University Hospital, Geneva, Switzerland; Vol. 9 (2004): 134-138.
Kassirer, J. P. & Angell, M. (1998) Losing Weight – An Ill-Fated New Year's Resolution. New England Journal of Medicine. No. 1 Vol. 338:52-54.
Kåver, A & Nilsonne, Å. (2005) Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag
Luoma, J. B; Hayes, S. C & Walser, R. D. (2007). Learning ACT. New Harbinger Publications
Sbrocco T., Nedegaard R. C., Stone J. M. & Lewis E. L. (1999). Behavioral choice treatment promotes continuing weight loss: preliminary results of cognitive-behavioral decision-based treatment for obesity.” J. Consult. Clin. Psychol., 67, 260-266.
Shade, E. D.; Ulrich, C. M.; Wener, M. H.; Wood, B.; Yasui, Y.; Lacroix, K.; Potter, J. D & McTiernan, A. (2004). Frequent intentional weight loss is associated with lower natural killer cell cytotoxicity in postmenopausal women: possible long-term immune effects. Journal of the American Dietetic Association, Vol. 104, Issue 6, Pages 903-912.
Shaw, K. A., O'Rourke, P., Del Mar, C. & Kenardy, J. (2005). Psychological interventions for overweight or obesity. Cochrane Database of Systematic Reviews. Issue 3. Art. No.: CD003818. DOI: 10.1002/14651858.CD003818.pub2
Stahre, L. & Hällström, T.  (2005) A short-term cognitive group treatment program gives substantial weight reduction up to 18 months from the end of treatment. A randomized controlled trial. Eating and Weight Disorders, Vol. 10, No. 1 Pg. 51-58.
Stunkard, A. J. & McLaren-Hume, M. (1959) The results of treatment for obesity. Arch Int Med, 103:79-85.
Ulset, E.; Undheim, R. & Malterud, K. (2007). Er fedmeepidemien kommet til Norge?  Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. Nr. 1
Wing, Rena R. & Phelan, Suzanne. Long-term weight loss maintenance. (2005) American Journal of Clinical Nutrition. Vol. 82, No. 1, Supplement: 222S-225s.