Gå ned i vekt - og bli der!

Hei.

Jeg har meldt meg på programmet, fått bøker i posten og snart klar for å komme i gang.

Jeeg har aldri klart og slanke meg fornuftig. LItt overvekt, men ikke mye. Vil noen kg ned i vekt, men det å klare å forandre tankene mine, få et normalt kosthold uten å konstant tenke på mat og kropp er kanskje det aller viktigste. Jeg er veldig motivert, samtidig som jeg synes at det er ekstremt vanskelig når jeg står i de vanskelige følelsene mine så må jeg bare døyve de med mat. Litt stress, og ingen ting er så nøye i øyeblikket. Alle unnskyldningene som folk har dukker opp i hodet mitt. Jeg starter i morra.... bare denne gangen her osv.

Men som overskriften sier er det ikke bare slankingen som er et problem. Slite med bulimi i mange år, har vært innlagt og går til psykolog. Har jobbet  med kognitiv terapi før, og har ikke lykkes, men ja, det har blitt bedre enn det var.

Lurer på om dere har hatt flere med spiseproblemer / bulimi som har klart å følge programmet? Terapaut/lege (jobber kognitivt) som har anbefalt meg å melde meg på. Blir jo enda mer med  i prossessen daglig hvis jeg klarer å sette i gang. Men er så redd for å ikke klare å følge opplegget. Mislykkes med kostliste så mange ganger, men har virkelig lyst til å bli frisk og klare og gå ned noen kilo på en normal måte.

Håper på svar.

Mvh Julianne

Kjære Julianne.

Takk for ditt spørsmål. Jeg vet ikke om det har vært andre deltakere med bulemi på kurs i Livsstilsprogrammet, men det skulle egentlig passe som hånd i hanske. Du vil nå få en mulighet til å bli enda bedre kjent med dine egne holdninger når det gjelder selvbilde, kroppsbilde, evnen til å tåle spenning og usikkerhet og forholdet mellom tanker og atferd. Et problem for en person med bulemi er vanligvis, som du også skriver, at man bruker mat til å kontrollere sine følelser og indre uro. Forhåpentligvis kan du nå lære andre måter å gjøre dette på. Du håper at du skal slippe konstant å tenke på mat og kropp. Du må antakelig akseptere en viss bevissthet omkring matinntak, inntil det er blitt en ny, naturlig livsstil. Det er mye viktigere hvordan du forholder deg til dine tanker enn hvilke tanker du får. Automatiske tanker om kropp, mat, angst osv. er umulig å styre, men du kan styre hvor mye nummer du gjør av dem, om du velger å stole på dem eller om du bare lar dem passere, som en sky på himmelen. Ingen av oss kommer unna indre uro, stress, travelhet, konflikter osv. Det er viktig å lære seg at spenninger og uro ikke er farlig. Angst går opp, og den går ned. ”Angst for angsten” er noe av det du kan lære mer om på kurset. Angst er egentlig en skjerpende og fin reaksjon, i visse situasjoner livreddende, men bør reserveres for situasjoner som faktisk er farlige. Noe av det som gir mest angst er katastrofetenkning, særlig hvis man tillegger tankene troverdighet. Et eksempel er tanken: ”Jeg kommer ikke til å klare å følge opplegget. Dette blir nok et mislykket forsøk”. Hvis du velger å to på denne tanken, som foreløpig bare er en tanke, ingen sannhet, så vil du bli mer urolig og kanskje til og med få rett. Alternativt kan du velge å se på dette som en negativ teori som du ikke trenger å ta inn over deg eller mene. Ingen vet hvordan Livsstilsprogrammet vil fungere i ditt liv. Du har ikke i dag behov for negative profetier. Når slike tanker kommer kan du trygt la dem passere, vis null interesse, de er bare teorier. Det er ikke lurt å behandle den typen tanker som en pjusket, forkommen villkatt som kommer forbi. Du synes synd på den, gir den litt mat, omsorg og dulling, for så å si: ”Nå må du ikke komme igjen, for du bor ikke her!” Du skal altså ikke la dine negative, selvfordømmende eller selvsaboterende tanker få næring, oppmerksomhet eller omtanke. De må gjerne komme, men du behøver altså ikke bry deg særlig om dem. Et problem er ellers ofte at personer med bulemi har et altfor selvkritisk og skjevt kroppsbilde, som de så igjen knytter sterkt opp mot selvbildet, som da varierer i takt med vekten. Dette kan du nå kanskje få korrigert. Lykke til!

Hilsen Ingvard Wilhelmsen      

 

Hei

Jeg har nå gått på Livsstilsprogrammet i 10 dager, og prøver å kutte ut snop og søtsaker i hverdagen (noe jeg spiste mye av før). Men det som skjer nå (og som har skjedd tidligere når jeg har prøvd) er at jeg får influensa lignende smerter i kroppen. Jeg blir ikke syk, men føler meg uvel, akkurat som rett før influensa bryter ut. Samtidig med dette skal jeg jo egentlig begynne å gå turer og trene litt, men tidligere har jeg alltid blitt syk når jeg har gjort dette. Nå hører det med at jeg har operert bort mandlene mine, og åpnet opp neseskilleveggen for ca 2 mnd siden (har hatt mye problemer med bihuler). Jeg har en mnd igjen nå før nesen min er helt grodd.

 Hva er det som skjer i kroppen min når dette skjer?

Og hvordan kan jeg gå frem for å få en "mykere" overgang, slik at jeg ikke føler meg dårlig og får lyst å gi opp før jeg egentlig har begynt?

 Mvh Elin76

 Kjære Elin.

Takk for dine spørsmål. Du har nylig startet på Livsstilsprogrammet, men er fristet til å gi opp fordi du synes kroppen din reagerer negativt på endringene. Du har delvis kuttet ut snop og søtsaker i hverdagen og du har tenkt å begynne å gå turer og trene litt. Problemet er at du både nå og tidligere har opplevd at når du slutter med alt sukkerinntaket får du influensalignende smerter i kroppen, en ubehagelig følelse, som rett før influensaen bryter ut. Du tør heller ikke begynne å trene av frykt for å bli syk. Jeg vil ikke filosofere over hva som faktisk skjer i kroppen din rent fysiologisk i slike overgangsperioder. Du kan kalle det en abstinensreaksjon, det er ikke så viktig. Det viktigste spørsmålet er: Er det farlig? Er det noe du bør være opptatt av eller ta hensyn til? Jeg vil altså heller drøfte med deg hvordan du skal forholde deg til det du opplever i kroppen enn hva det egentlig er som skjer rent fysisk. For det første må du velge om du skal se på dette som faresignaler, som om kroppen forteller deg at du snarest mulig må ta inn den dosen med snop som den trenger for ikke å bli syk, eller om det bare er omstillingsfenomener som du må tåle. Hjernen vår er programmert til å beskytte oss, hjelpe oss å overleve. Hvis vi gir beskjed til hjernen at nå er vi i en farlig situasjon, nå kjenner vi noe i kroppen som den må følge nøye med på, så reagerer hjernen umiddelbart med en angstreaksjon. Fokus rettes automatisk mot det som oppfattes som farlig. Dette er som å skru på en radar. Alle symptomer og plager registreres og forsterkes. Hvis dette dreier seg om fenomen som virkelig er farlige, er dette en fin og til tider livreddende reaksjon. Hvis vi imidlertid har mistolket en situasjon eller et symptom, er hele reaksjonen med adrenalinutskillelse, stresshormoner etc. bortkastet og veldig trettende. Det er derfor veldig viktig hvilken instruks du gir hjernen din. Det er ikke nødvendig å vite helt konkret hva som skjer i kroppen din når du slutter å spise så mye snop, og jeg tror ikke det har noe som helst med at du for 2 mnd. siden tok mandlene og opererte neseskilleveggen å gjøre. Jeg vil anbefale deg å velge å tro at uansett hva som nå skjer i kroppen din så er det ikke farlig. Du er ikke avhengig av en viss menge snop hver dag for å fungere normalt. Jeg kan heller ikke forstå at du skulle bli syk av å gå turer eller begynne å trene. Kanskje vil du legge merke til muskler som du lenge ikke har brukt eller tenkt på at du har, og det kan til tider være ubehagelig, men farlig er det ikke. Altså, fortsett å holde snop borte fra hverdagen og du kan trygt begynne å gå turer og trene. Jeg har aldri hørt at det skal være farlig eller skummelt. Det er viktig at du ikke gir opp før du har kommet så langt at du kan ha virkelig nytte av Livsstilsprogrammet. Hvis du velger å tro at det er farlig for deg å trene eller ikke spise snop, men likevel gjør det, vil kroppen reagere med en stressreaksjon (hjertebank, svetting, muskelsmerter, kanskje kvalme) som kan forsterke din frykt, og du er kommet inn i en ond sirkel. Den kan du bryte med å velge å tro at den livsstilen du nå legger om til er sunnere og bedre for der du kommer fra. Istedenfor å tenke: ”Dette var skummelt, og antakelig farlig” kan du tenke: ”Det er merkelig hvor mye rart man kan kan kjenne i en kropp bare fordi man slutter å spise snop. Jeg velger å tro at dette ikke er farlig, og jeg skal aldri mer bli avhengig av snop. Heretter vil jeg spise snop bare når jeg selv velger det”. Det kan være viktig for deg å kjempe denne kampen uten å gi opp. Lykke til!

Hilsen Ingvard

Hei

Hvorfor er det større sannsynlighet at man vil lykkes med varig vektreduksjon ved å følge Livsstilsprogrammet enn andre slankekurer eller dietter? Hva er styrken i kognitiv terapi og hvorfor er dette overførbart til vektreduksjon og livsstilsendring?

Hilsen Kjetil

 

 Kjære Kjetil.

akk for spørsmålet. Kognitiv terapi er en veldokumentert terapiform ved  bl.a. depresjon, angst, psykosomatiske plager og spiseforstyrrelser. Prinsippene brukes også my i coaching og lederutdannelse. Hovedpoenget er at man undersøker og reflekterer over sine holdninger og tanker omkring sentrale temaer i livet. Dette er etter min mening nyttig ved alle forhold i livet. Ved helseangst er forholdet til liv og død sentralt, ved sosial angst må man tenke over hvor viktig det skal være for oss hva andre tenker og mener om oss osv. De fleste av oss liker å ha kontroll i livet. Hverken døden eller hva som foregår inni andre menneskers hoder får vi kontroll på, og det er ikke lurt å bruke mye energi og krefter på å forsøke å få kontroll på prinsipielt ukontrollerbare faktorer. Løsningen på helseangst er bl.a. å være villig til å være dødelig, mens løsningen på sosial angst er å nedprioritere betydningen av hva andre mennesker tenker og mener om oss. Hva, når, hvor mye og hvordan vi spiser kan vi ta kontroll på, og det samme gjelder for hvor mye fysisk aktivitet vi unner oss. Dette er ikke prinsipielt ukontrollerbare faktorer som vi bare må akseptere og ta til etterretning. Det er imidlertid mange tanker og holdninger som kan hindre oss i å nå vår mål, og ofte er vi lite bevisst på hvilke holdninger det faktisk er snakk om. De som følger Livsstilsprogrammet blir automatisk ledet til å tenke gjennom dette, slik at alle selvsaboterende og ødeleggende tanker og atferd  kommer på bordet. Da ser man tydeligere at man har et valg. Vi kan, hvis vi er motivert, velge ny holdninger og begynne å oppføre oss som om vi mener det. Dette kan ta tid, krever øvelse og disiplin, men gir en ny frihet og innsikt i eget sinn. De fleste slankeprogrammer jeg kjenner har hovedfokus på diett og trening. Livsstilsprogrammet ser det hele i et større perspektiv, slik at betingelsene for å kunne opprettholde over tid det matinntaket og det aktivitetsnivået man ønsker blir lagt best mulig til rette.

 

Hilsen Ingvard

Hei.

Jeg har tidligere vært igjennom ulike kurer, dietter og kurs og det samme har skjedd være gang. Det har gått bra til begynne med, men så har jeg sprukket. Har akkurat begynt med Livsstilsprogrammet og er redd for at det samme skal skje igjen. Jeg både gleder meg og gruer meg til å begynne med programmet, for tenk om dette blir et nytt nederlag. Jeg er så lei av nederlag og det å slanke meg hele tiden.

Tror du at dette kan hjelpe meg? Har du noen formening om hvorfor det skal gå bra denne gangen?

 

Hilsen Fortvilet – 38.

 

Hei!

Takk for ditt spørsmål. Du er 38 år og har tidligere vært gjennom ulike slankeopplegg, alle med samme resultat. Vekten har gått ned i begynnelsen, for så å gå opp igjen. Som du sikkert vet er dette en erfaring som mange har gjort. For de fleste er det lettere å gå ned i vekt enn å holde seg på den vekten man ønsker.

Du har nå begynt på Livsstilsprogrammet, men er redd for at det samme skal skje igjen og du lurer på hvorfor det skulle gå bra akkurat denne gangen. Du er lei av nederlag og det å slanke seg hele tiden. Jeg tror du kan ha god nytte av Livsstilsprogrammet, fordi du nå får anledning til å tenke nøye gjennom ditt forhold til deg selv, kroppen, mat, spising, selvbilde og motivasjon.

Når du skriver at du er lei av å slanke deg hele tiden, så kan det si litt om hvorfor du har drevet med yo-yo-slanking. Du klarer å gå ned i vekt når du er streng med deg selv, men så orker du ikke leve på den måten i lengden, slipper taket og går opp igjen i vekt. For at en endring skal bli varig nytter det ikke å ”ta seg sammen” og holde et strengt regime en periode.

Varig endring innebærer en holdningsendring etterfulgt av adferdsendring. Livsstilsprogrammet kan gi deg de redskapene du trenger for å kunne velge en livsstil som gjør at du også over tid holder deg på den vekten du ønsker. Da blir det ikke slik at du lever på en måte når du går ned i vekt og en helt annen etterpå. Poenget er å finne en måte å leve livet på som du kan tenke deg å fortsette med. Noen mennesker er naturlig slanke og har en genetikk som gjør at de kan spise nesten hva som helst uten å legge på seg. For det fleste er det imidlertid slik at de blir nødt til å være litt bevisst på hvor mye og hva de spiser samt tenke gjennom hvor mye mosjon eller trening kroppen får, ellers øker vekten mer eller mindre automatisk over tid. Men også for de som ikke er medfødt naturlig slanke kan det bli helt naturlig å leve slik at de holder vekten på et akseptabelt nivå.

Høyst sannsynlig har du fortsatt en del selvsaboterende holdninger og tanker, for eksempel av typen ”Jeg orker egentlig ikke å være så streng med meg selv som det kreves for at jeg skal holde vekten nede”, eller ”Hvis jeg skal holde vekten min nede må jeg tenke på slanking hele tiden, og det orker jeg ikke” el.l. Det tar tid å innøve nye vaner, og den tiden må du bevilge deg. Etterpå kan du høste fruktene ved at du for eksempel ikke lenger må spise sjokolade hver gang du får lyst eller sug, men hver gang du velger å gjøre det. Det er lett å endre holdning og adferd, men det tar tid før dette blir innøvd så godt at det virker helt naturlig og blir mer eller mindre automatisert. Bildet med bilkjøring illustrerer prosessen;

Hvis man er oppvokst i Norge og alltid har kjørt på høyre side kan det være en stor overgang å flytte til England og begynne å kjøre på venstre side. Man forstår det fort rent tankemessig, og man kjører også stort sett på venstre side. Imidlertid tar det som regel lang tid før det virker helt naturlig å kjøre på venstre side. Når man kommer til en rundkjøring skal man altså kjøre til venstre og ikke til høyre og når man møter en bil som kommer over en bakketopp kan det lenge virke som om bilen du møter kommer på feil side. Denne reaksjonen kommer automatisk, selv om du rent tankemessig har akseptert at du nå skal kjøre på venstre side. Årsaken er at tanker og følelser er lagret forskjellig sted i hjernen. Selv om vi endrer holdning og atferd tar det tid før følelsene kommer etter. Men de kommer, og når det skjer er nye holdninger og livsstil blitt automatisert. Utfordringen din er å øve så lenge at dette skjer. Dette er mulig, men neppe uten kamp, tilbakefall og nye beslutninger. En såkalt sprekk eller tilbakefall behøver ikke være en katastrofe eller et nederlag, men en øvingsmulighet for å forsterke dine nye holdninger.

 

Lykke til!

 

_________________________________________________

 

Hei!

Jeg er en mann på 44 år (190 kg og 180 cm høy) som har vurdert å søke om fedmeoperasjon. Jeg sliter med tanker rundt mat og livet etter en eventuell operasjon. Har hørt mye positivt og mye som ikke er så bra i forhold til operasjon. Jeg fikk et tips om Livsstilsprogrammet og det arbeidet Du gjør, og kunne vel helst tenke meg å høre om du har erfaringer med denne metoden i forhold til:

 

1. Det jeg må igjennom ved en operasjon

2. Det jeg må gjennomgå etter en operasjonen

3. Kan Beckmetoden være et alternativ for å slippe operasjon.

 

Med vennlig hilsen Per Jn

 

Hei!

Takk for ditt spørsmål. Du er en mann på 44 år med en BMI på 58, altså betydelig overvektig. Du har vurdert fedmeoperasjon, men naturlig nok har du mange tanker om bivirkninger, eventuelle komplikasjoner og livet etterpå. Du lurer nå på hvordan Livsstilsprogrammet er i forhold til slankeoperasjoner og om det evt. kan være et alternativ som gjør at du kan slippe hele operasjonen. Det siste spørsmålet kan jeg ikke svare på, men jeg kan si noe generelt om operasjoner kontra slanking. Det er vanligvis slik at man først tyr til operasjon etter at man har forsøkt å gå ned i vekt på andre måter. På grunn av mulig komplikasjoner og problemer etterpå er operasjon siste utvei, men kan da være helt OK og til tider livreddene. I din situasjon vil jeg ikke fraråde at du forsøker Livsstilsprogrammet først. Det beste med det hele er at du da vil få en god gjennomgang av din egen tenkning og dine egne holdninger til deg selv, mat, risiko, usikkerhet, fremtiden osv. Disse holdningene bør jo i alle fall være på plass før en eventuelle operasjon, og hvis du samtidig kan kombinere det med en viss vektreduksjon er jo det en fin bonus. Du vil i løpet av programmet finne ut hva som blir den laveste vekten du realistisk sett kan holde. Med din høye BMI vil dette ta lang tid og kreve høy motivasjon. Selv om du skulle ende opp med en operasjon vil du da være mye bedre forberedt og operasjonen vil være mindre risikofylt. De er nemlig slik at stor overvekt i seg selv øker komplikasjonsfrekvensen ved operasjoner, enten du velger å forminske størrelsen på magesekken, fjerne en del av tynntarmen eller gastric by-pass. Jeg vil ikke anbefale deg å satse på en slankeoperasjon før du føler deg helt trygg på at det er det du vil.

 

Hilsen Ingvard Wilhelmsen

 

_________________________________________________

 

Hei!

Jer er kvinne på 54 år, som har høyt kolesterol. For ca 2 år sidne begynte jeg på kolesterolsenkende medisin, simvastatin og ligger nå på normale verdier. Jeg har begynt på Livsstilsprogrammet, og følger en diett jeg har funnet i en bok om sunne oppskrifter.
Mitt spørsmål er, kan det være farlig for meg å gå på en diett samtidig som jeg går på kolesterolsenkende medisin.

 

Med hilsen Turid

 

Hei!

Takk for ditt spørsmål. Du er en kvinne på 54 år som bruker Simvastatin pga forhøyet kolesterol. Spørsmålet ditt er om det kan være farlig å gå på diett samtidig som du tar kolesterolsenkende medisin. Svaret er nei. Tvert imot.

Medisiner er ofte effektive kolesterolsenkere, men sunn diett er alltid et viktig supplement til tablettene. Eller kanskje vi heller skal se det omvendt, at dietten er grunnlaget og medisinene supplement hos dem som ikke får ned kolesterolet med diett alene. Du har allerede valgt en diett, og jeg regner med at du har tatt hensyn til hva som virker kolesterolsenkende. Du skal helst redusere inntaket av mettet fett og være forsiktig med sukker og for mye alkohol. Fet fisk er OK, det samme er såkalt Middelhavsdiett med mye rotfrukter, grønnsaker og frukt, fjørfekjøtt og oljer som er rik på alfalinolensyre (rapsolje, oliven, solsikke, soyaolje). Nøtter virker antakelig også kolesterolsenkende.

 

Lykke til!

Hilsen Ingvard Wilhelmsen

 

_________________________________________________

 

Hei!

Jeg har nettopp meldt meg på Livsstilsprogrammet (5. nov). Er ei dame på 43 og har diabetes type 1 siden 1988. Har en alvorlig nakkeskade på begge ligamet alare. Er i tidsbegrenset uføre og bruker tiden på å lære meg å leve med mine utfordringer. Jeg kjenner til og øver meg på å være "her og nå" gjennom dagens gjøremål. Derfor tenkte jeg at dette prog ville passe for meg.

Har dere noen erfaringer med Livsstilsprogrammet og diabetes, som kan være verdt å få med seg før start?

 

mvh monsun

 

Hei!

Takk for ditt spørsmål. Du er en kvinne på 43 år og har hatt diabetes type 1 fra du var 22. Du er på tidsbegrenset uføretrygd på grunn av en nakkeskade. Du øver på å mestre din situasjon best mulig og spørsmålet er om det er noen erfaringer med Livsstilsprogrammet og diabetes. Jeg kan først si noe generelt om diabetes og slanking. Også for en diabetiker er det en helsemessig gevinst i å være slank, og i hvert fall ikke overvektig. Den farligste slankemetoden for diabetikere er å spekulere i å ha for høyt blodsukker, for eksempel ved å hoppe over en insulininjeksjon. Hvis blodsukkeret er høyt vil ikke kroppen kunne nyttiggjøre seg glucosen, som kommer ut i urinen. Dette vil føre til vekttap. Man kan også føle seg mindre sulten ved høyt blodsukker. Imidlertid er dette en farlig slankemetode, som fører til en dramatisk økning i risikoen for langtidskomplikasjoner. De generelle rådene som gjelder ved diabetes type 1 gjelder også når man skal slanke seg. Jeg vet ikke hvor du pleier å ligge i HbA1c, men man skal generelt tilstrebe en HbA1c rundt 7-7,5, eller så lav som mulig uten å gå med følinger altfor ofte. Livsstilsprogrammet passer godt også for diabetikere, men man bør ikke gjøre øvelsen hvor man hopper over måltider. En positiv effekt av Livsstilsprogrammet for deg vil antakelig være at du blir mer bevisst på dine holdninger til deg selv, smertene, hverdagen og fremtiden, og dette kan gi deg en ekstragevinst i den situasjonen du er i akkurat nå. For folk med mange ekte problemer er det spesielt viktig å ha sine holdninger til seg selv, verden, usikkerhet, risiko og andre mennesker på plass, slik at man ikke unødig tar på seg mange tenkte problemer.

 

Lykke til!

Hilsen Ingvard Wilhelmsen

 

_________________________________________________

 

Hei!

Jeg lurer på om man ikke skal ta hensyn til blodsukkeret i dette programmet . Jeg har kommet til kapittelet om å kjenne på å gå sulten ved å hoppe over måltid. Jeg har ikke fått noe diagnose i retning av diabetes. Jeg er redd når det går for lang tid siden jeg har spist, at blodsukkeret blir for lavt. Jeg har noen ganger opplevd det at sympomene på diabetes er der. Jeg blir bl.a. svimmel, får svettetokt og får hjertebank. Hvis jeg får litt mat, "hurtige" karbohydrater går symptomene over og kroppen er i gang igjen innen kort tid. Jeg har sjekket det hos legen og blodsukkeret var normalt ved undersøkelsen, blodprøven.
Symptomene er så ubehagelig at jeg våger ikke gå inn på disse øvelsene med sulting. Blir alt forgjeves hvis jeg hopper over dette kapittelet ? Hva skal jeg gjøre?

Takk for svar!

 

Hilsen Åse

 

Hei!

Takk for ditt spørsmål. Det er nok riktig at det ikke er noe sentralt poeng i Livsstilsprogrammet at man skal ta hensyn til blodsukkeret eller glykemisk index. Du velger selv en diett, og i noen dietter er dette et poeng, i andre ikke. I programmet som sådan er det ikke viktig. Du opplever symptomer forenlig med lavt blodsukker i form av svette og hjertebank, og det hjelper å få i seg ”hurtige” karbohydrater. Du har ikke diabetes og bruker antidiabetika eller insulin. For en som har diabetes er det viktig å unngå føling, dvs lavt blodsukker, men for de som ikke har dette er det vanligvis ikke nødvendig å ta hensyn til blodsukkernivået. Det reguleres helt automatisk ved insulinproduksjon når vi spiser og frisetting av glucose fra først og fremst lever hvis det er nødvendig mellom måltidene. Det er ikke farlig å ha litt lavt blodsukker, og selv uten mat vil det normalisere seg, selv om de kanskje kan ta litt lenger tid enn om man spiser for eksempel druesukker. Din frykt for at blodsukkeret skal kunne bli ”for lavt” hvis det går for lang tid uten at du spiser er etter min mening ubegrunnet. Blodsukkeret kan ikke bli for lavt hos normale, friske mennesker.

Enkelte diabetikere kan merke symptomer på føling også innen normale blodsukkerverdier dersom blodsukkeret faller fort, men for personer uten diabetes skal ikke dette være noe problem. Det er faktisk ikke så lett å tolke om blodsukkeret er lavt bare ut fra symptomer. Mange blir overrasket når de finner et normalt blodsukker til tross for at de føler på seg at det skulle være lavt. Det kan være mange andre årsaker til at man er svett eller kjenner sult enn lavt blodsukker. Bare tanken på at blodsukkeret nå er for lavt vil i seg selv være skremmende for de fleste, særlig om man tillegger tanken troverdighet, og da vil man kunne få et stort tolkningsproblem. Det jeg nå kjenner, er det virkelig lavt blodsukker eller er det angstsymptomer? Selv angstsymptomer vil normalisere seg raskt dersom du spiser hurtige karbohydrater og tenker at ”nå er jeg trygg”. Jeg vil ikke anbefale at du hopper over øvelsene som står beskrevet. Tvert imot vil jeg anbefale at du venter til kroppen selv har regulert de tingene som vi ikke behøver tenke på, for eksempel blodsukkernivået. For at du skal tørre dette må du velge å stole på at kroppen din er sunn og frisk, og at den selv tar hånd om dette.

 

Hilsen Ingvard Wilhelmsen

 

_________________________________________________

 

Hei!

Jeg er medlem av Livsstilsprogrammet fordi jeg trenger vektreduksjon. I 2002 sluttet jeg å røyke. I 203 fikk jeg diagnosen Tynnfibver polynevropathi. Det medførte så store smerter i føtter og hender at jeg etterhvert fikk el rullestol. Denne bruker jeg ute, går så mye jeg kan inne. Jeg trener 2 ganger i uken, i basseng og med ergosykkel og styrke, ca 1 - 2 timer til sammen.

Jeg veier ca 74 kilo og er 156 cm. Jeg la på meg 10 kilo da jeg ble syk. Jeg bruker 2600 mg nevrontin pr døgn. Jeg spiser sundt. Også overspiser jeg noen ganger. Jeg har mistet mye de siste årene, og det er som om jeg fyller opp med mat, is eller sjokolade for å dekke et eller annet behov. Jeg kommer til å bruke programmet nettopp for å få kontroll over overspising.

 

Mine spørsmål er:

 

1. Har dere erfaring med bevegelseshemmede.

2. Har dere egne råd om kosthold til denne gruppen?

3. Går det an å gå ned i vekt når man har begrenset trimtilgang?

 

Med vennlig hilsen Eva

 

Hei og takk for dine spørsmål.

Du er motivert for vektreduksjon, men har det problemet at du ikke kan trimme så mye som ønskelig på grunn av smertefull polynevropathi. Skal du da følge egne kostråd? Nei, det er ikke nødvendig. Du skriver at du overspiser av og til og det er også slik at du innimellom trøster deg med is eller sjokolade for å dekke andre behov. Det skulle altså være mer enn nok å jobbe med innen det ordinære Livsstilsprogrammet, og som med all sannsynlighet vil føre til vektnedgang. Du kan tross alt både svømme og trene med ergometersykkel, så noe spesialopplegg er ikke nødvendig. Vær så aktiv som du klarer, og sats desto mer på de tingene som du faktisk kan gjøre noe med. Det er fullt mulig å gå ned i vekt til tross for begrenset trimtilgang.

 

Hilsen Ingvard Wilhelmsen

 

_________________________________________________