I Beckprogrammet knytter vi oppmerksomhet opp i mot mat og spising, men som du helt sikkert vil oppdage så fører oppmerksomhet på ett område i livet, naturlig til økt oppmerksomhet på andre områder. Tradisjonelt så snakkes det om fire pilarer i oppmerksomhetstrening:

• Oppmerksomhet på sinnets funksjon
• Oppmerksomhet på kropp
• Oppmerksomhet på tanker
• Oppmerksomhet på følelser

Hvis vi skal prøve å knytte dette opp mot oppmerksom spising, så kan det følgende være til hjelp:

1. Oppmerksomhet på sinnets funksjon: Hvor er du, når du spiser? Sitter du ned rolig og gir full oppmerksomhet til det du putter i munnen? Er sansene dine åpne, og rettet mot maten? Eller er du et helt annet sted i hodet ditt, for eksempel i hva du skal gjøre når du er ferdig å spise, mens du spiser? I så fall, husk å sitte ned, ta deg tid til å spise, og – spis når du spiser. Ikke gjør andre ting, som å lese avisen eller et ukeblad, eller se på TV. Gjør hvert måltid til en opplevelse i seg selv. 
    
2. Oppmerksomhet på kropp: Kjenn etter i kroppen din; er du sulten når du spiser? Observer hvordan kroppen forandrer seg etter hvert som måltidet skrider frem. Legg merke til når du begynner å få signaler om at kroppen har fått nok. Hvis du putter noe i munnen av andre grunner enn sult, legg merke til hva som skjedde i kroppen på forhånd, hva som skjer underveis, når kroppen blir tilført noe det strengt tatt ikke trenger, og hva som skjer i kroppen etter at suget eller lysten er tilfredsstilt. Kroppen er svært intelligent, og hvis vi lærer å lytte til hva den har å fortelle, så er det kongeveien til et balansert liv.
    
3. Oppmerksomhet på tanker: Hvilke tanker går gjennom hodet ditt før, underveis, og etter et måltid? Eller i forbindelse med mat, vekt, utseende, idealvekt og lignende? Er det mange saboterende, selvkritiske, dømmende, straffende og skyldige tanker? Eller er det stort sett nøytrale og selvaksepterende tanker? Det kan være en enorm lettelse å oppdage at tanker ikke sier sannheten om hvordan ting er – tanker er konstruksjoner, de setter hele tiden merkelapper på ting og hendelser, men de er ikke sanne. Tanken om at ”jeg er verdens svakeste menneske” betyr ikke at du faktisk er svak, det er bare en tanke, og ikke noe du egentlig trenger å ta så alvorlig.
    
4. Oppmerksomhet på følelser: Hvilke følelser oppstår i forbindelse med måltider, og hvilke følelser dukker opp når du gir etter for sug eller lyst? Hvilke følelser kjenner du på når du snakker om mat med andre, eller om slanking – skyld, skam, tristhet, sinne, eller glede og nysgjerrighet? Å lære seg til å kjenne på følelser, og å akseptere at vi noen ganger må erfare vanskelige følelser, er en av de viktigste ferdighetene vi kan lære for å kunne ha et oppmerksomt forhold til mat og spising.