NTNU – Beckprogrammet.no er forskningsbasert

Livsstilsprogrammet er et 10 ukers veiledet selvhjelpsprogram, basert på kognitiv terapi og oppmerksomhetstrening. Programmet er spesialutviklet for livsstilsendring og som tar utgangspunkt i det felles tankesett, erfaringer og vaner som overvektige ofte deler.

Veiledet selvhjelp defineres som metoder, ferdigheter og strategier som er forskningsmessig dokumentert og som administreres av personen selv for egne problemer.
En studie gjennomført av Beckprogrammet.no og NTNU viser følgende generelle trekk:

I studien inngikk 60 kvinner, hvorav 20 kvinner utgjorde kontrollgrup­pen. 40 kvinner i alderen 20 – 60 år, med overvekt, fedme og fedme 2 utgjorde to kursgrupper. To år etter å ha gjennomført Livsstilsprogrammet, har deltakerne i kursgruppene, i gjennomsnitt en vektreduksjon 8.8% eller 10 kg. Deltakerne laget egen kostholdsplan, basert på deres kunnskap og erfaringer om hva som er et sunt og normalt kosthold. Dette er helt i tråd med forskning som viser at programmer som legger opp til en viss grad av individuell frihet, samt et bevisst forhold til egne valg, har bedre effekt over tid enn restriktive dietter. Det viser at man ikke behøver å følge en spesiell diett for å gå ned vekt, så lenge man tar utgang­spunkt i den enkeltes ressurser og erfaringer.

Studien viste en betydelig endring i økt trening og aktivitetsmengde. Ved oppstart trente deltakerne i snitt 1.2 timer pr uke og etter 2 år hadde dette økt til 4.5 timer pr uke. Angsten for vektøkning og tilbakefall til gamle vaner var avtagende blant deltakerne. Studien viste også signifikant endring når det gjelder bedre selvtillitt, opplev­else av lykke og selvopplevd helse. Ved oppstart betegnet deltakerne sin helse som gjennomsnittlig i forhold til folk flest, med liten tro på at deres helsetilstand ville bedres. Etter 2 år mener deltakerne at de har bedre helse enn noen gang. Deltakernes viktigste motivasjonsfaktor for å delta i studien var å leve sunnere og gå ned i vekt.

Overvekt og fedme er et økende helseproblem (WHO, 2000). En studie frå 2008 viste at mer enn 23% av den voksne norske befolkningen hadde en kroppsmasseindeks (KMI) ≥ 30 (Holmen et al., 2009). Konsekvensene av helseskadelig mye kroppsfett, særlig bukfett, kan være fedmerelaterte sykdommer (Kral, 2006), redusert helserelatert livskvalitet(Fontaine and Barofsky, 2001) og redusert livslengde (Whitlock et al., 2009). Fedme er også assosiert med store direkte og indirekte kostnader for samfunnet (Rigby et al., 2009).

Inntil 70% av variasjonen i kroppsmasseindeks (som er et surrogatmål for kroppsfett) mellom ulike individ ser ut til å være relatert til genetikk (Loos and Bouchard, 2003). Årsaken til den sterke økningen i fedme de siste 20 årene kan derimot ikke tilskrives genetikk, og er derfor sannsynligvis relatert til miljøendringer som; mindre behov for fysisk aktivitet i dagliglivet og lettere tilgang på mat som er rik på energi (Speakman and Levitsky, 2009). Genetisk predisponerte individ vil ha lettere for å akkumulere for mye kroppsfett i et slikt miljø (Loos and Bouchard, 2003).

Livstilbehandling (fysisk aktivitet og redusert energiinntak) av overvekt og fedme kan ofte vise til gode korttidsresultat, og vesentlige helseeffekter kan oppnås med 5-10% vektreduksjon (Shaw et al., 2006). Kognitiv terapi i kombinasjon med fysisk aktivitet og redusert energiinntak har vist seg å gi enda bedre effekt (Shaw et al., 2005). Årsaken til dette er at kognitiv terapi kan hjelpe individet til bedre forståelse for, og mestring av, de faktorene som påvirker atferd. Slik sett kan kognitiv terapi sees på som en form for ”empowerment”, der individet i større grad blir i stand til å ivareta ansvar egen helse.

Forskning helt tilbake til 1959 konkluderer med at nærmere 90% av slankere går tilbake til opprinnelig vekt eller veier mer etter å ha fulgt en diett. Dette til tross for at de var motiverte til å leve sunnere. Det samme ser man når det gjelder trening, spesielt for de som ikke har erfaring med å være i god fysisk form. Hjelper det ikke å telle kalorier og være bevisst på hva man spiser? Forskning viser at det å overvåke egne resultater ikke er nok for å oppnå varig endring. Viljestyrke handler ikke om å si nei til fristelser, men om å etablere nye vaner. Ved å følge en diett eller treningsprogram lærer du deg ikke hvordan du skal møte de naturlige oppturer og nedturer som er forbundet med en livsstilsendring. En livsstilsendring er nokså enkelt til å begynne med, helt til man møter den første utfordringen som gjør endringen vanskelig. Dette skjer med alle. Forskning viser at når man har lært å forvente at disse tøffe periodene kommer og øvd på alternativ atferd har dobbel så stor sjanse for å lykkes. Det samme gjelder når man lager eget kosthold og treningsprogram.